|
|
|
Lengsel Lxxviii
...og nar morket kaller gar jeg atter inn
jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn
jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet
jeg legger hodet pa min pute, tarene faller, en etter en
A leve hvert sekund av et liv
A do hvert sekund av en dod
Omsluttet av morket, min lengsel og mitt savn
Tidens hjerte slar langsomt mens blodet enna er varmt
Mine sanser har forlatt meg, kun doden gjenstar a se
Et skritt i riktig retning pa den lange spiralen ned
...og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted
na er det bare kulden a dele natten med
og morket finnes der ute, og vinden blaser kaldt
mens tomheten vokser i mitt sinn forstar jeg at vi begge har forfalt
Nattens blod har dekket meg, sovnen vil besta
Morke skyer samles ingen kan meg na
Sanden har har rent ut av livets timeglass
Timen har kommet , jeg vil ta din plass
|
